Kvinnen forteller at hver gang noen spurte om alt gikk greit så svarte hun alltid bekreftende. For hva skulle hun egentlig si? Hun trengte at de rundt henne gravde dypere hvis hun virkelig skulle klare å fortelle det som skjedde.

Overgrepene starter da hun er 7 år og fetterne hennes er de som utsetter henne. Senere forstår hun at bestemoren har visst om dette, og sagt til fetterne at sånt gjør man ikke. Så hun sier hun videre at hvis ikke jenta vil være med på det så må hun jo bare si fra.  Kvinnen forteller at hun måtte holde det hemmelig, og at hun ble truet dersom hun fortalte det. Hun føler sterk skam og skyldfølelse.

For denne kvinnen er det en lærer som graver dypt nok. En lærer på videregående skole. Å grave dypt nok er å spørre henne rett ut.

Har du blitt utsatt for seksuelle overgrep? Et ja eller nei spørsmål.

Alt hun trenger å gjøre er å bekrefte. Å måtte forklare hva som hadde skjedd var for vanskelig, men også her kommer nok skammen frem. Det er overgriperen sin skam, men det er likevel så lett å glemme at den som er blitt utsatt føler også denne skammen. Så at læreren satte ordene på det gjorde det lettere å svare bekreftende, at mistanken til læreren var riktig.

Dette lærte jeg fra historien. Hva lærte du?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.