Denne historien gir mye innsikt i hva som er viktig i møte med politiet for en som er overgrepsutsatt.

Første gangen hun fortalte det

Kvinnen starter med å fortelle om første gangen hun åpnet seg om overgrepene hun ble utsatt for av stefaren. De hadde pågått siden hun var 11 år.  Den hun fortalte det til var moren hennes. Moren tar henne ikke på alvor og vil heller med stefaren om det stemmer. Hun støtter ikke datteren sin, og sier seg enig med stefaren i at han hadde gjort en riktig ting i å lære kvinnen om sex.

Det er et tillitsbrudd så stort at det påvirker relasjonen kvinnen har med mange andre som hun i utgangspunktet allerede stoler på og har tillit til.

Andre gangen hun fortalte det noen

Den neste gangen hun forteller det til noen er det til psykologen, som handler umiddelbart. Hun stiller ikke spørsmål om hvorvidt dette er sant, men tror på henne, og kontakter barnevernet med en gang. Kvinnen får flytte til farmoren og med det kommer hun seg endelig bort fra omsorgssvikten og overgrepene.

Tredje gangen hun fortalt det til noen

Hun skal anmelde og kommer til politiet. Hun håper hun får snakke med en kvinne, men møter istedenfor en mann. Hun blir full av skam og ubehag. Hun har blitt usikker på menn, og samtidig er hun redd for at han skal like det hun forteller om. Hun prøver å unngå å snakke om overgrepene med han. Han sier til henne at dette jobber han med og hører om hver eneste dag,  og legger til «Ikke vær redd. Det er ikke du som har gjort noe galt». Det gjør at hun får til å fortelle det hun trenger.

Skam

Det er ikke uvanlig at overgrepsutsatte føler sterk skam for det som har skjedd med dem. Det lærte jeg da vi jobbet med Jeg Er Her-prosjektet. Selv om de på ingen måte har ansvaret for hva som har skjedd, er en skamfølelse ofte der. Å vite om denne skammen er så viktig!

Politimannen sier til kvinnen at det som har skjedd ikke er hennes skyld. At han sier det, tror jeg er kritisk viktig.

Etter avhøret gir politimannen henne nummeret sitt så hun kunne ta kontakt. Det kunne være om hva som helst; om hun lurte på hva som ville skje fremover eller om hun bare trengte å prate. Når som helst.

– Jeg ringte han aldri, men bare det å vite at jeg hadde noen var veldig betryggende

Senere ringte han henne for å sjekke hvordan det gikk og om hun fortsatt fikk oppfølging. Da gikk det opp for henne at ikke alle ville henne vondt. Nei, hun har ikke foreldre, men hun har utrolig mange andre.

Det er tre personer som er en del av denne historien. Moren svikter jenta, mens psykologen og politimannen tror henne med en gang.

Politimannen spesielt gjør mye mer enn å høre på hva som har skjedd med kvinnen. Han følger opp for å høre om alt går greit. Det er kanskje bare en 5 til 10 minutters samtale, men ringvirkningene er store for kvinnen. Det samme gjelder psykologen. Hun kontakter barnevernet, og kvinnen får et nytt hjem borte fra overgrepene.

Dette lærte jeg fra filmen. Hva lærte du?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.